Hvis nogen gav mig valget mellem at bli skutt og at bestige den mysosten, saa vilde jeg uten betænkning svare: skyt!" - Carl Hall
Klatre på Stetind?
Stetind er en drømmedestinasjon for klatrere fra hele verden, kjent for sin imponerende form og utfordrende ruter som gir en klatreopplevelse uten sidestykke. Enten du er en erfaren klatrer som søker teknisk krevende utfordringer, eller en eventyrlysten nybegynner som ønsker å prøve fjellets mer moderate stigninger, vil Stetind gi deg en uforglemmelig opplevelse.
Den mest brukte ruten, Normalveien, er et populært valg for både nybegynnere og erfarne klatrere. Denne ruten byr på en flott kombinasjon av klyving og enkel klatring, med fantastisk utsikt over fjord og fjell hele veien til toppen. Klatreerfaring er ikke påkrevd for denne turen, men det er selvfølgelig en fordel. Normalveien passer for deg som er i normalt god form og ikke har altfor mye høydeskrekk.
For erfarne klatrere som søker større utfordringer, er Sydpillaren et krevende alternativ. Denne ruten forutsetter erfaring og ferdigheter, og du bør kunne klatre 5+/6- på topptau, enten inne eller ute. Sydpillaren gir en spektakulær klatreopplevelse med utsikt og utfordringer som virkelig setter ferdighetene dine på prøve.
For de som ikke ønsker å klatre, men likevel vil oppleve Stetinds majestetiske utsikt, er turen til Halls fortopp et utmerket alternativ. Denne turen krever ingen klatring og er tilgjengelig for de fleste med god fysisk form. Herfra kan du nyte en fantastisk panoramautsikt over landskapet uten behov for klatreutstyr.
Uansett hvilken rute du velger, vil du bli belønnet med en dyp følelse av mestring når du når toppen.
Klatring på Stetind krever god fysisk form, riktig utstyr og kunnskap om fjellets forhold. Vi anbefaler å klatre med en erfaren guide eller klatrepartner for å sikre en trygg og minneverdig opplevelse. Sikkerhet bør alltid ha høyeste prioritet.
Selv uten klatreerfaring er det mulig å nå toppen av Stetind. Luftige klatreturer arrangeres for de litt modige, hvor du under trygge og kontrollerte forhold kan oppleve fjellet på nært hold. Nedenfor finner du linker til selskaper som tilbyr guidede klatreturer til Stetind.
Vi har dessverre ikke mulighet til å besvare klatrerelaterte spørsmål.
I stedet henviser vi til etablerte aktører, som Nordland Turselskap, Nord Norsk Klatreskole og Narvik Mountain Guides AS
Velkommen til klatring på Stetind – et sted hvor utfordringer og naturopplevelser går hånd i hånd, og hvor hver meter på fjellet bringer deg nærmere Norges mest storslåtte utsikt.
Den mest brukte ruten, Normalveien, er et populært valg for både nybegynnere og erfarne klatrere. Denne ruten byr på en flott kombinasjon av klyving og enkel klatring, med fantastisk utsikt over fjord og fjell hele veien til toppen. Klatreerfaring er ikke påkrevd for denne turen, men det er selvfølgelig en fordel. Normalveien passer for deg som er i normalt god form og ikke har altfor mye høydeskrekk.
For erfarne klatrere som søker større utfordringer, er Sydpillaren et krevende alternativ. Denne ruten forutsetter erfaring og ferdigheter, og du bør kunne klatre 5+/6- på topptau, enten inne eller ute. Sydpillaren gir en spektakulær klatreopplevelse med utsikt og utfordringer som virkelig setter ferdighetene dine på prøve.
For de som ikke ønsker å klatre, men likevel vil oppleve Stetinds majestetiske utsikt, er turen til Halls fortopp et utmerket alternativ. Denne turen krever ingen klatring og er tilgjengelig for de fleste med god fysisk form. Herfra kan du nyte en fantastisk panoramautsikt over landskapet uten behov for klatreutstyr.
Uansett hvilken rute du velger, vil du bli belønnet med en dyp følelse av mestring når du når toppen.
Klatring på Stetind krever god fysisk form, riktig utstyr og kunnskap om fjellets forhold. Vi anbefaler å klatre med en erfaren guide eller klatrepartner for å sikre en trygg og minneverdig opplevelse. Sikkerhet bør alltid ha høyeste prioritet.
Selv uten klatreerfaring er det mulig å nå toppen av Stetind. Luftige klatreturer arrangeres for de litt modige, hvor du under trygge og kontrollerte forhold kan oppleve fjellet på nært hold. Nedenfor finner du linker til selskaper som tilbyr guidede klatreturer til Stetind.
Vi har dessverre ikke mulighet til å besvare klatrerelaterte spørsmål.
I stedet henviser vi til etablerte aktører, som Nordland Turselskap, Nord Norsk Klatreskole og Narvik Mountain Guides AS
Velkommen til klatring på Stetind – et sted hvor utfordringer og naturopplevelser går hånd i hånd, og hvor hver meter på fjellet bringer deg nærmere Norges mest storslåtte utsikt.
Klatreruter
Beskrivelsene av rutene Sydpillaren og Normalveien er med tillatelse lånt fra boken Stetind and Narvik – a guide to selected climbs, utgitt av Topptur forlag. Her finner du beskrivelser av klatreruter med varierende vanskelighetsgrad til toppen av Stetind og til andre utvalgte topper i Narvikområdet. Her får du også utstyrstips og anbefalinger til hvordan du bør planlegge og gjennomføre turene.
Normalveien
Vanskelighetsgrad: 4+
Klatrelengde: 1 taulengde og klatring med løpende sikring
Førstebestigning: Carl Wilhelm Rubenson, Alf Bonnevie Bryn and Ferdinand Schjelderup, i 1910
Første vinterbestigning: Ralph Høibakk, Arne Næss and Kjell Friis Baastad, i 1963
Det er synet av den skarpslipte sørøstryggen opp mot toppen av Stetind som først møter en på Halls fortopp. Og det er et syn som tar pusten fra en! Slik må også Carl Hall ha opplevd det da han klatret opp fortoppen i 1889 uten å komme lenger. Et senere forsøk på å bestige Stetind av den britiske klatrepioneren William C. Slingsby ble også slått tilbake av den skarpe kammen. Ikke før C.W. Rubenson lyktes med den usannsynlige fingertupptraversen, som tar en forbi Mysosten, var det siste hindret borte.
De fleste som klatrer denne ruten lager standplasser ved crux-traversen og går med løpende sikring på de øvrige delene av ryggen. Det er for det meste snakk om klatring av grad 2 og 3, men i en svimlende utsatt posisjon. Ta på utstyret på Halls fortopp og gå ned utspringet til venstre for kammen. Følg klippehyllen rundt steinhellen. Du kan enten velge en høyere vanskelighetsgrad gjennom å klatre 2-3 meter nedover, eller du kan velge den enklere, men mer utsatte, lavere traverseringen for å komme tilbake opp på den brede ryggen. Denne vil fort smalne av til en knivegg med blankpolerte sva på hver side. Sett deg overskrevs på ryggen for å ta deg trygt frem de neste meterne før du når en ny, bredere, del av fjellryggen. Klatre ned et utspring til en stor helle. Helt til høyre av denne går en noe besværlig vei ned til en bred fjellsprekk. Bortsett fra fingertupptraversen er dette kammens vanskeligste punkt. Det er vanskelig å finne et bra sikringspunkt for denne nedstigningen, men noen av steinblokkene på den store hellen vil gjøre jobben. Nå er du ute på hyllesystemet som leder fram til fingertupptraversen. Lag standplass i noen vertikale sprekker før du kommer til den mest utsatte delen av traversen. Gå til slutten på hyllen og finn et tydelig horisontalt riss, som utgjør fine tak for hendene. Nå henger du etter armene, med fingrene plassert rundt siden på risset og uten feste for føttene. Under truer sørvestsidens blanke og glatte sva. Dette er den berømte fingertupptraversen rundt Mysosten. Traverseren går over en strekning på kun noen få meter, men er uten avbrekk. Vel over på den andre siden fører et riss-system opp til et godt sikringspunkt ved en stor steinblokk. Herfra er det for det meste enkel klatring, med enkelte bratte og litt utsatte deler på den brede kammen opp til toppen. Regn med minst en og en halv time på turen mellom Halls fortopp og selve toppen, både på vei opp og ned.
Opp til Halls fortopp
Følg stien fra den store parkeringsplassen nedenfor Stetind. Ovenfor skoggrensen fortsetter du på stien og følger vardene gjennom landskapet av steinblokker opp til Svartvatnet (724 meter over havet). Fra vannet fortsetter du videre oppover blokkpartiet mot en liten høyde. Her ser du løypa videre oppover fjellet. Løypa følger ei renne, diagonalt oppover fjellet. Det er relativt mye løsmasser i stien, og noen steder ser du at sanden har en rødlig farge. Fortsett over blokkpartiet og opp mot renna. Følg renna oppover fjellet. Vær forsiktig med løse steiner, og sand på stien. Du følger renna opp til kote 1100. Et par partier må du bruke hendene til hjelp. Ved kote 1100 dreier stien mot ryggen av fjellet, noen steder må du klatre litt, men ingen luftige partier. På kote1160 er du oppe på ryggen av fjellet, stigninga blir slakkere, og du går de siste 150 høydemeterne opp til varden på toppen.
Nedstigning
Nedstigningsruten langs kammen mellom Stetind og Halls fortopp er den samme som ved turen opp, med et viktig unntak: i stedet for fingertuppstraversen klatrer du opp på selve Mysosten hvor du finner et boltet rapellfeste. Fir deg ned ca. 15 meter til hyllen som utgjorde traversens utgangspunkt på veien opp. Deretter følger du samme vei tilbake til parkeringen fra Halls fortopp som du benyttet for å komme deg opp.
Tilbaketrekning
Langs hele ruten er det enkelt å snu og gjøre retrett dersom det skulle bli nødvendig.
Anbefalt utstyr
Et 30-meters tau, et sett kiler, 3-5 kortslynger og et-par medium kamkiler.
Klatrelengde: 1 taulengde og klatring med løpende sikring
Førstebestigning: Carl Wilhelm Rubenson, Alf Bonnevie Bryn and Ferdinand Schjelderup, i 1910
Første vinterbestigning: Ralph Høibakk, Arne Næss and Kjell Friis Baastad, i 1963
Det er synet av den skarpslipte sørøstryggen opp mot toppen av Stetind som først møter en på Halls fortopp. Og det er et syn som tar pusten fra en! Slik må også Carl Hall ha opplevd det da han klatret opp fortoppen i 1889 uten å komme lenger. Et senere forsøk på å bestige Stetind av den britiske klatrepioneren William C. Slingsby ble også slått tilbake av den skarpe kammen. Ikke før C.W. Rubenson lyktes med den usannsynlige fingertupptraversen, som tar en forbi Mysosten, var det siste hindret borte.
De fleste som klatrer denne ruten lager standplasser ved crux-traversen og går med løpende sikring på de øvrige delene av ryggen. Det er for det meste snakk om klatring av grad 2 og 3, men i en svimlende utsatt posisjon. Ta på utstyret på Halls fortopp og gå ned utspringet til venstre for kammen. Følg klippehyllen rundt steinhellen. Du kan enten velge en høyere vanskelighetsgrad gjennom å klatre 2-3 meter nedover, eller du kan velge den enklere, men mer utsatte, lavere traverseringen for å komme tilbake opp på den brede ryggen. Denne vil fort smalne av til en knivegg med blankpolerte sva på hver side. Sett deg overskrevs på ryggen for å ta deg trygt frem de neste meterne før du når en ny, bredere, del av fjellryggen. Klatre ned et utspring til en stor helle. Helt til høyre av denne går en noe besværlig vei ned til en bred fjellsprekk. Bortsett fra fingertupptraversen er dette kammens vanskeligste punkt. Det er vanskelig å finne et bra sikringspunkt for denne nedstigningen, men noen av steinblokkene på den store hellen vil gjøre jobben. Nå er du ute på hyllesystemet som leder fram til fingertupptraversen. Lag standplass i noen vertikale sprekker før du kommer til den mest utsatte delen av traversen. Gå til slutten på hyllen og finn et tydelig horisontalt riss, som utgjør fine tak for hendene. Nå henger du etter armene, med fingrene plassert rundt siden på risset og uten feste for føttene. Under truer sørvestsidens blanke og glatte sva. Dette er den berømte fingertupptraversen rundt Mysosten. Traverseren går over en strekning på kun noen få meter, men er uten avbrekk. Vel over på den andre siden fører et riss-system opp til et godt sikringspunkt ved en stor steinblokk. Herfra er det for det meste enkel klatring, med enkelte bratte og litt utsatte deler på den brede kammen opp til toppen. Regn med minst en og en halv time på turen mellom Halls fortopp og selve toppen, både på vei opp og ned.
Opp til Halls fortopp
Følg stien fra den store parkeringsplassen nedenfor Stetind. Ovenfor skoggrensen fortsetter du på stien og følger vardene gjennom landskapet av steinblokker opp til Svartvatnet (724 meter over havet). Fra vannet fortsetter du videre oppover blokkpartiet mot en liten høyde. Her ser du løypa videre oppover fjellet. Løypa følger ei renne, diagonalt oppover fjellet. Det er relativt mye løsmasser i stien, og noen steder ser du at sanden har en rødlig farge. Fortsett over blokkpartiet og opp mot renna. Følg renna oppover fjellet. Vær forsiktig med løse steiner, og sand på stien. Du følger renna opp til kote 1100. Et par partier må du bruke hendene til hjelp. Ved kote 1100 dreier stien mot ryggen av fjellet, noen steder må du klatre litt, men ingen luftige partier. På kote1160 er du oppe på ryggen av fjellet, stigninga blir slakkere, og du går de siste 150 høydemeterne opp til varden på toppen.
Nedstigning
Nedstigningsruten langs kammen mellom Stetind og Halls fortopp er den samme som ved turen opp, med et viktig unntak: i stedet for fingertuppstraversen klatrer du opp på selve Mysosten hvor du finner et boltet rapellfeste. Fir deg ned ca. 15 meter til hyllen som utgjorde traversens utgangspunkt på veien opp. Deretter følger du samme vei tilbake til parkeringen fra Halls fortopp som du benyttet for å komme deg opp.
Tilbaketrekning
Langs hele ruten er det enkelt å snu og gjøre retrett dersom det skulle bli nødvendig.
Anbefalt utstyr
Et 30-meters tau, et sett kiler, 3-5 kortslynger og et-par medium kamkiler.
Klatrebeskrivelse Sydpilaren- sørvestveggen
Vanskelighetsgrad: 6-
Klatrelengde: 13 taulengder
Førstebestigning: Arne Næss og Else Hertzberg, i 1936
Førstebestigning friklatring: Håkan Bjerneld og Lars-Göran Johansson, i 1972
Første vinterbestigning: Thorbjørn Enevold, Micael Sundberg and Magnar Osnes, i 1988
Sydpilaren er Stetinds mest berømte klatrerute. Den er en klassiker vel verd sitt rykte. På avstand ser den ikke spesielt tilgjengelig ut, der ruten vrir seg oppover de store granitthellene på pilaren i midten av sørvestveggen. Men et system av hyller tilgjengeliggjør pilaren og det sted som danner utgangspunktet for denne klassiske ruten. To andre store hyllesystemer, det Første og det Andre Amfi, krysser ruten lenger opp.
Med førstebestigningen av Sydpillaren i 1936 åpnet Arne Næss og Else Hertzberg opp en andre rute til toppen av Stetind. På denne turen benyttet de en ny klatreteknikk, gjennom bruk av bolter til både sikring og framdrift. Næss hadde lært seg teknikken på sine besøk i Østerrike, og introduserte nå denne også i Norge. Bestigningen av den teknisk krevende Sydpillaren var en uvanlig krevende og imponerende prestasjon da den ble utført, og ruten er fortsatt en av de som regnes for å tilby særlig høy kvalitet og spektakulære posisjoner.
Oppturen
Følg vardene gjennom landskapet av granittblokker forbi den store flate steinblokken ovenfor Svartvatnet. Følg ikke den tydelige stien til høyre, men se etter en litt mindre markert sti lenger til venstre. En stor varde ved foten av en renne som skråner til høyre markerer utgangspunktet for en alternativ sti opp til Halls fortopp. Følg ikke vardene til venstre oppover en gressbelagt skråning, men fortsett i stedet langs den nevnte stien opp til høyre i omtrent hundre meter. Her markerer et antall varder en sti ut til venstre på et hyllesystem. Følg klippehyllene forbi en steinur. Her er det på første halvparten av sommeren ofte et markert snøfelt som kan være glatt og inneholde store sprekker. Sydpilarens begynnelse er en flat klippehylle ved navn Kongelosjen, omtrent 100 meter inn på fjellhyllen som begynner ved slutten på steinuren.
Nedstigningen
Ruten ned går langs ”Normalveien”. Gå forsiktig nedover, fir deg deretter ned de 15 luftige meterne fra rappelfestet på Mysosten, og fortsett deretter klyvingen til du kommer til Halls fortopp. Her kan du ta deg videre uten tau, og følge ryggen og vardene langs denne. Nedstigningen fortsetter rett ned den sørvendte skråningen, langs stien som er å finne et godt stykke før senkningen/skaret mellom Presttind og Halls fortopp. Følg stien nedover og så til høyre, slik at du igjen kommer inn på Sydpillarens rute.
Retur
Det er mange som benytter mange seg av hyllesystemet nær toppen av ruten (2. Amfi) for å unngå de mer kompliserte avsluttende taulengdene. Ved å traversere 2. Amfi når du eggen på ”Normalveien” rett ovenfor Mysosten. Siden denne traverseringen tildels går på smale hyller og i eksponert terreng anbefales det at du er innknyttet i tau.
Anbefalt utstyr
Et standard rack for flere taulengder; komplett med kiler, kamkiler og kortslynger. Doble 60-meters tau kan være nyttige å ha med, men det er ikke nødvendig.
Klatrelengde: 13 taulengder
Førstebestigning: Arne Næss og Else Hertzberg, i 1936
Førstebestigning friklatring: Håkan Bjerneld og Lars-Göran Johansson, i 1972
Første vinterbestigning: Thorbjørn Enevold, Micael Sundberg and Magnar Osnes, i 1988
Sydpilaren er Stetinds mest berømte klatrerute. Den er en klassiker vel verd sitt rykte. På avstand ser den ikke spesielt tilgjengelig ut, der ruten vrir seg oppover de store granitthellene på pilaren i midten av sørvestveggen. Men et system av hyller tilgjengeliggjør pilaren og det sted som danner utgangspunktet for denne klassiske ruten. To andre store hyllesystemer, det Første og det Andre Amfi, krysser ruten lenger opp.
Med førstebestigningen av Sydpillaren i 1936 åpnet Arne Næss og Else Hertzberg opp en andre rute til toppen av Stetind. På denne turen benyttet de en ny klatreteknikk, gjennom bruk av bolter til både sikring og framdrift. Næss hadde lært seg teknikken på sine besøk i Østerrike, og introduserte nå denne også i Norge. Bestigningen av den teknisk krevende Sydpillaren var en uvanlig krevende og imponerende prestasjon da den ble utført, og ruten er fortsatt en av de som regnes for å tilby særlig høy kvalitet og spektakulære posisjoner.
Oppturen
Følg vardene gjennom landskapet av granittblokker forbi den store flate steinblokken ovenfor Svartvatnet. Følg ikke den tydelige stien til høyre, men se etter en litt mindre markert sti lenger til venstre. En stor varde ved foten av en renne som skråner til høyre markerer utgangspunktet for en alternativ sti opp til Halls fortopp. Følg ikke vardene til venstre oppover en gressbelagt skråning, men fortsett i stedet langs den nevnte stien opp til høyre i omtrent hundre meter. Her markerer et antall varder en sti ut til venstre på et hyllesystem. Følg klippehyllene forbi en steinur. Her er det på første halvparten av sommeren ofte et markert snøfelt som kan være glatt og inneholde store sprekker. Sydpilarens begynnelse er en flat klippehylle ved navn Kongelosjen, omtrent 100 meter inn på fjellhyllen som begynner ved slutten på steinuren.
Nedstigningen
Ruten ned går langs ”Normalveien”. Gå forsiktig nedover, fir deg deretter ned de 15 luftige meterne fra rappelfestet på Mysosten, og fortsett deretter klyvingen til du kommer til Halls fortopp. Her kan du ta deg videre uten tau, og følge ryggen og vardene langs denne. Nedstigningen fortsetter rett ned den sørvendte skråningen, langs stien som er å finne et godt stykke før senkningen/skaret mellom Presttind og Halls fortopp. Følg stien nedover og så til høyre, slik at du igjen kommer inn på Sydpillarens rute.
Retur
Det er mange som benytter mange seg av hyllesystemet nær toppen av ruten (2. Amfi) for å unngå de mer kompliserte avsluttende taulengdene. Ved å traversere 2. Amfi når du eggen på ”Normalveien” rett ovenfor Mysosten. Siden denne traverseringen tildels går på smale hyller og i eksponert terreng anbefales det at du er innknyttet i tau.
Anbefalt utstyr
Et standard rack for flere taulengder; komplett med kiler, kamkiler og kortslynger. Doble 60-meters tau kan være nyttige å ha med, men det er ikke nødvendig.
Stetind - timeline
- 1910 Sydösteggen (4): C . W. Rubenson, A. Bryn & F. Schjelderup
- 1936 Sydpillaren (5, A1): A. Næss & E. Hertzberg
- 1936 SydöstVäggen (5-, A1): A. Næss & E. Hertzberg
- 1937 Västeggen (5, A2): A. Næss & B. Walther
- 1963 I:a vinterbestigning: R. Höibakk, A. Næss & K F. Baastad
- 1966 VästVäggen (6-, A1): J. Bruskeland, N. Faarlund, A. Næss, K Stören &J. Vall
- 1966 Kongelosjen (6, A3): N. Faarlund & J. Vall
- 1972 I:a fribestigning Srdpillaren (5+): H. Bjerneld & L:-G. Johansson
- 1976 Nordvästeggen (6+): C. Dale &J. Whittle
- 1976 Sydpillaren Direkte (6, Ao): H. Hellström & A. Lundahl, C. Dale & J. Whittle
- 1979 I:a fribestigning Sydpillaren Direkte (6): T. Nilsson & G. Söderin
- 1980 I:a fribestigning VästVäggen & Västeggen (6+): A. Lundahl & E. Selin
- 1980 Nordostpelaren (6): G. Söderin & T. Nilsson
- 1981 Guldfisken (6): H. Lindberg & T. Nilsson
- 1982 SydvästVäggen (6, A2): Två Schweizare
- 1985 Nordväggen (7+, borrbultar): Ö. Vadla, J. Holmen & B. Pedersen
- 1988 I:a vinterbestigning Sydpillaren: T. Enevold, M. Sundberg & M. Osnes
- 1994 I:a vinterbestigning Västeggen (6): S. Nesheim & B. F. Nilsfors
- 1997 I:a vinterbestigning Nordväggen (med Västeggen): B. F. Nilsfors, H. D. Jölle, R. Sundlin & P. Caspersen
Filer for nedlastning
| Stetind South Pillar - MiniGUIDE |
| vestveggen_og_vesteggen_p_stetind.pdf |