STETIND
Norges nasjonalfjell

 

 

Klatre på Stetind?
Kontakt:
Nordland Turselskap
eller
Nord Norsk Klatreskole

Stetind leder

Norges Nasjonalfjell – Stetind

Av Ernst Skogvold

"Stetind leder", sto det i en liten notis i avisa Nordland 9. august 2002, og dagen etter kunne vi lese i Fremover; "Stetind kan bli nasjonalfjell". Nå fikk vi også høre på radioen hva som var på gang, og flere og flere ville være med å sende melding på SMS innen fredag 16. august før fristen gikk ut. Bakgrunnen var at FN hadde utpekt 2002 som fjellenes år, og at Reiseradioen i samarbeid med Den Norske Turistforening skulle kåre et Norges nasjonalfjell.

Stetind sett fra Stefjordnes

I løper av sommeren kom det inn forslag på 20 fjell, og blant disse ble fem finalekandidater skilt ut. I tillegg til Stetind var det Snøhetta på Dovre, Romsdalshorn i Møre og Romsdal, Glittertind i Jotunheimen og Gaustatoppen i Telemark.

Det ble noen spennende dager, og radio og aviser kom daglig med meldinger om prosenttall av stemmene. "Stetind er fortsatt i tet" kan vi lese onsdag 14. august, men nå likt med Snøhetta - 34 %. Nærmest dødt løp er det også dagen etter. Lokalradioen og avisene kommer med sterke oppfordringer, "Stem fram Stetind", "Mobiliser for Stetind" og dagens telefon "Stem på Stetind".

Fredag morgen 16. august kunne miljøvernminister Børge Brende fortelle alle som lyttet på NRK Reiseradioen at Stetind hadde gått til topps - kåret til Norges nasjonalfjell med 43 % av stemmene. Snøhetta på 2. plass fikk 38 %.

Mange har sagt bevingede ord om Stetind, og flere fine uttalelser er kommet fram etter kåringen. Det finnes malerier av fjellet, og uttallige er de som har tatt bilder av og fra toppen. Etter hvert er det mange som har kommet seg opp på Stetind, og etter den positive omtale og seieren vil nok "Obelisken" få flere nye utfordrere.

Den 1.392 meter høye fjelltoppen Stetind har tidligere vært nevnt i våre årbøker, og vi har hatt både malerier og fotografier. Jeg velger likevel å ta med noe som er tatt fram under avstemmingen og kåringen, og som bekrefter at Stetind er et nasjonalfjell. Etter at Stetind var kåret til Norges nasjonalfjell kom det mange uttalelser både gjennom radio og aviser. Her er noen: Avisa Nordland 17.august "Stetind til topps i Norge". Fremover samme dag med bilde av Stetind "Dette er vårt nasjonalfjell." Og begge avisene "Trolsk, vakker og majestetisk."

Ordfører Leif Kristian Klæboe er ydmyk og glad på egne og befolkningens vegne, og han skal legge seg i trening for å kunne bestige toppen. "Stetind i Tysfjord står som et evig monument over naturen i Nordland" sier Kai-Erik Breivoll, turistsjef i Nordland. Og miljøvernminister Børge Brende "Det er et majestetisk fjell og en av tre topper i Norge med stor interesse for fjellklatrere. Stetind representerer Norsk naturs særegenhet. Kombinasjonen fjorder og fjell er det bare noen få land som har."

Fremover siterer Ame Næss som har besteget noen titalls ganger "Stetind utstråler kraft og skjønnhet samtidig. Det er noe magisk med det." "Stetinden - vår herres ambolt" Dette er overskriften i en artikkel i boken "Norge den nordlige arena" av William Cecil Slingsby i 1915. "Til tross for tallrike henvisninger i Alpine Journal gjennom årene mot våre dager (1915) har så vidt jeg vet ingen illustrasjoner hittil blitt presentert av Stetinden, trolig den mest oppsiktsvekkende naturskapte obelisk i verden." "For en tilskuer fra en båt nær fjordbotnen påser tinden tilgangs å berettige sitt navn, for der blotter steet sin obligatoriske skulder under en bred og flat topp, slik det sømmer seg en skikkelig ambolt."

Foto av William Slingsby - Stefjordnes 1915

Dette bilde er tatt av engelskmannen William Slingsby i året 1915 fra husmannsplassen Stefjordnes østre.

Han skriver videre om de gamle norske ordene sted og stedje, om forenklingen ved å sløyfe d, og om dialektene hjemme i Yorkshire steddy, stede som betyr ambolt. "Slik og med Stetinden" sier han, naturens gigantiske ambolt i det arktiske Norge.

Slingsby beskriver tinden fra fjorden og mot toppen, og forteller om flere varder som markerer hvor langt dristige eventyrere nådde. Han fortsetter med å beskrive flere klatreturer, nevner flere navn, og runder av med første bestigningen av Stetinden av de fremragende klatrerne Ferdinand Schjeldrup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn - sønner av Norge.

Norsk klatring, Tidsskrift for fjellklatring 1994. "Stetind spesial" kaller vi denne første utgaven "Stetind. En ambolt hvor på gudene kan hamre". "Jeg ligger og kjenner at jeg hater dette forbannede fjeld, fordi det har magt over mitt sind" skrev Zappfe. "Slingsby kallte det det styggeste fjellet han noensinde hadde sett."

Bengt Flygel Nilsfors gir oss en historisk introduksjon til Stetind. "Fjell langs kysten av Nord-Norge hadde i tidligere tider funksjon som sjømerker. Et slikt fjell er Stetind" Han omtaler som Slingsby tidligere tindebestigere, og nevner blant andre dansken Carl Hall som gav navn til den østlige fortoppen. Nilsfors fortsetter også sin omtale av klatrere etter førstebestigningen 30. juli 1910. Her tar han med "Arne Næss som innfører bolteklatringen i Norge." "Sammen med Else Hertzberg går han en rekke nye ruter på fjellet hvor den fineste fremdeles er den mest klatrende - Sydpilaren. Arne Næss etablerer seg etter hvert som selve kongen av Stetind. År etter år er han tilbake i Stefjorden. " Bengt Flygel Nilsfors forteller om den første vinterbestigningen av Vesteggen på Stetind og Geir Arne Bore presenterer for første gang alle de kjente rutebeskrivelsene for Stetind. "Her er klassikere som Østeggen, Sydpillaren og Vesteggen, så vel som den mer ekstreme Nordveggen".

Av Ernst Skogvold
Hentet fra Årbok for Tysfjord Årgang 20 – 2002
Utgitt av Tysfjord Lokalhistorielag

Foto & Web av Frode Jenssen Copyright © Alle rettigheter 1996 - 2007.
www.stetind.nu